2) Kløften mellom i-land og u-land

Trykk her! 

Velstandsgapet mellom industrilandene og utviklingslandene er minst like stor i dag som på slutten av kolonitiden. Samtidig øker forskjellene mellom u-landene og i- landene. Det er flere årsaker til at vesten er mye rikere og mer teknologisk moderne enn u-landene. Den industrielle revolusjon er en viktig årsak til vår velstand, men resultatet har ført til store konsekvenser for miljøet. 

Hva er årsaken til denne økonomiske underutviklingen? Blir kløften mellom fattig og rik større og større i fremtiden? Hvilke faktorer spiller inn? 

 Arven fra kolonitiden

Siden de fleste u-land har sin fortid som tidligere kolonier, er det enkelte som mener at hovedårsaken til underutvikling ligger i kolonialismen. Land som ble kolonisert enten av USA eller et land i Europa, skjedde som regel på bekostning av de menneskene som allerede bodde der. Vesten hentet råvarer, som diamanter, gull, tobakk og elfenben fra Afrika og Latin- Amerika, og de lot menneskene i landet bearbeide disse råvarene for så å sende det tilbake til sine hjemland. Alt dette ga grunnlag til sterk økonomisk vekst og utvikling i Vesten. Samtidig som det bidro til at kolonilandene ble fattige.

Etiopia, Liberia, Jemen og Bhutan er land som aldri har vært kolonisert, men som er blant de fattigste landene i dag. Hong Kong var tidligere britisk koloni, og er et av de mest utviklede byene på linje med den vestlige verden.  Kolonialisme kan derfor ikke være hele årsaken til gapet mellom rike og fattige.   

Det er ingen tvil om at u-land er fortsatt låst fast til den tradisjonelle arbeidsdelingen som har preget verdensøkonomien, og at dette er en viktig årsak til fattigdomsproblemet i den tredje verden.  Industrilandenes dominans har dessuten fortsatt lenge etter at koloniene ble formelt selvstendige i 1950 og 1960-årene. Da de ble selvstendige var det et mål for dem å bli mindre avhengige av råvareeksporten.  Men oppbygningen av infrastruktur og industri krevde store investeringer, og derfor ble de nødt til å satse mer på eksport for å utvikle landet.   

Tjener ekstremt dårlig på eksport av råvarer

U-landene tjener ekstremt dårlig på råvarene de eksporter til i-landene, og dette er dermed en viktig årsak til manglene økonomisk vekst. Deres dårlige inntjeningsmuligheter gjør det vanskeligere å skaffe kapital til investeringer i infrastruktur, industri, helsevesen og utdanning. Vesten kjøper billige råvarer fra u-landene og selger det dyrt i hjemmelandet. Råvareprisene svinger mye, man kan ikke forvente en trygg inntekt. Det forekommer mye overproduksjon, og det gjør at prisen på varer går ned. Med andre ord, vår velstand går på bekostning av u-land.  

Gjeldskrisen

For å bedre økonomien så mange u-land det som en utvei å ta opp lån. På 1970-tallet og 1980-tallet lånte bankene i oljerike nasjoner ut store summer til utviklingslandene som ønsket en rask industrialisering og utvikling. Pengene skulle brukes til å styrke infrastrukturen og industrien. Men det har ikke gått som forventet. I mange tilfeller ble lånene ikke brukt til produktive investeringer. I stedet har pengene gått til luksusforbruk, til kostbare prestisjeprosjekter eller til innkjøp av militært utstyr. Dette har medført at u-landsgjelden har blitt veldig høy i forhold til inntektene i disse landene. Resultatet er at mange land har pådratt seg så tunge gjeldsbyrder at det har hindret økonomisk vekst.  

Ny form for kolonisering?
 Noen hevder at utenlandske investeringer i i-landene har blitt en ny form for kolonisering.  Et eksempel er USAs investeringer i Latin-Amerikanske land. Et annet eksempel er Coca-Cola fabrikken i India, et multinasjonalt selskap, som fungerer som en ”kolonimakt” som tapper landet for en million tonn vann hver dag, altså en utrolig viktig ressurs. På slike steder avgrenser man et stykke land der de vanlige lovene og reglene som finnes ellers i landet, ikke gjelder. Her forekommer det også mye manuell arbeidskraft blant barn, kvinner og menn. 

Andre mener disse investeringene er en ny form for hjelp. Vi bygger opp fabrikker som gir arbeidsplasser og bruker lokale arbeidere. Vi gir dem kunnskap og hjelper landet til å utvikle seg.

Likevel er det vesten som tjener mest på det, ettersom de verken betaler skatt eller toll til myndighetene.  Vi ser at det forekommer mye utnytting, og at denne utnyttingen går på bekosning av u-landene. Dette er nok med på å utvide kløften mellom fattig og rik. Til tross for dette, er det enkelte som mener at i-landene hjelper u-landene ved å investere i landet(utvikle arbeidsplasser, bygge opp infrastruktur og industri). Kanskje dette er bedre enn ingenting?

Militærdiktatur- en annen hindring?

Mange u-land er preget av militærdiktatur, hvor makten ofte er konsentrert på et sted av en gruppe offiserer. Militærdiktaturer er ofte preget av mye korrupsjon og vanstyre som fører til at bare en liten overklasse får utbytte av de økonomiske inntektene landet tjener. Det er en hindring for demokratiet ettersom folk ikke har ytringsfrihet, i tillegg til at mye media blir sensurert.  

Ofte har styresmaktene mye å si på hvordan landet utvikler seg. Noen hevder at u-landene mangler et politisk system som kan styre utviklingen i en positiv retning. Det hemmer jo så klart landet, når styresmaktene bruker masse penger på militært utstyr, istedenfor å bruke pengene til å styrke utdanningssystemene. Dessuten fjerner styresmaktene alle krefter som er imot dem, som oftest er det ressurssterke mennesker, ekspertisen i landet. Disse menneskene havner i fengsel eller drar i eksil.  Når de forsvinner(så kalt «hjerneflukt»), er det ikke mange igjen som kan gi utdannelse og bygge opp landet. Resultatet er at landet mister mye av ekspertisen som er nødvendig for å kunne drive forretninger og industri.  Dette er en trussel for utviklingen.  

Det har vist seg enkelte ganger at militærdiktaturer gjør det bedre økonomisk. Kina er et eksempel på et diktatur med stor framgang innenfor økonomien. Politikken er diktatorisk, men økonomien er i de seneste årene blitt mer liberalisert.  

Det er ikke mye positivt ved et militærdiktatur. Det forekommer mange protester og demonstrasjoner, og ofte vil ikke innbyggerne være med på diktaturets ”verdiskapning”. Når det stadig er en konflikt mellom befolkningen og styresmaktene, forsvinner masse tid og energi på denne konflikten, som ellers kunne blitt brukt til å utvikle landet. 

 Blir kløften større?

I følge FNs tusenårsmål, har tallet på ekstrem fattige og sult i verden gått ned. Dette skyldes den positive utviklinga i Aust-Asia (især Kina), som med sin store befolkning påvirker tallet kraftig. I Afrika sør for Sahara har fattigdommen øket. 

Veien videre  

Vi har nå sett at det er mange faktorer som spiller inn på u-landenes politiske, sosiale og teknologiske underutvikling. Mye har sin rot fra kolonitiden, hvor vesten okkuperte store landområder i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Selv om det ikke lenger er noen land som ligger under andre, har vi fortsatt andre former for utnytting, som for eksempel Coca-Cola fabrikken i India som tapper vann fra lokalbefolkningen. Militærdiktatur har helt klart skyld i denne underutviklingen, ettersom de prioriterer å bruke pengene på militært utstyr i stedet for å satse på et bedre skolesystem. I tillegg svekkes utviklingen når ekspertisen i landet blir fengslet eller selv drar ut av landet. En annen faktor er dårlig helse og landets tilgang på helsestasjon.  

Industrilandene har et ansvar for å bidra til en sterkere og miljømessig forsvarlig vekst i utviklingslandene. Vi på gruppa mener en rettferdig verdenshandel med høyere råvarepriser er den beste utviklingshjelpen. Vi bør også øke bistandsarbeidet og investeringene og lette gjeldsvilkårene. U-landene må få hjelp til å utvikle infrastrukturen og industrien. Fabrikkene i u-landene er gamle og forurenser forferdelig. U-landene må selv sette i verk politiske og økonomiske reformer som er mer effektive og mer rettferdige.   

-Huifang