4) Miljøpolitikk i verden

Hva gjør politikerne og verdens ledere for å minske utslippene av klimagassene? Kan landene komme frem til løsninger som alle kan være enige i og med på, og hvordan er egentlig situasjonen i Kina, landet med den dramatiske økene populasjonen?

 

Det er vanskelig å si nøyaktig hva miljøpolitikk går ut på, men det kan f. eks. handle om måter å ta vare på kulturminner eller hvordan løse verdens matmangel og andre ting som kan skade jordas miljø. Det som kjennetegner miljøpolitikk er at man bruker vitenskapelige metoder for å fastslå tiltak som kan tas i bruk for å forhindre at utslippet av miljøgasser blir for stort. Vi har kommet en lang vei, og miljøet står mer og mer på dagsordren. Men hvis vi skal klare å få til en effektiv løsning på miljøproblemene i verden, må alle bli enige. Jeg vil fokusere på utslipp av klimagasser, og hva verdensledere gjør for å prøve å komme frem til løsninger på dette problemet.

Kyoto-avtalen

I 1997 ble Kyoto-avtalen undertegnet i Kyoto i Japan. Den var et forsøk på å gjøre noe med de menneskeskapte miljøproblemene som nå har kommet. Dette innebærer at i-landenes utslipp av klimagasser skal reduseres med 5,2 % (1990-nivået) som f. eks innebærer at EU skal senke med 8 %, USA med 7 % og Japan med 6 %. For at denne avtalen skulle bli satt i gang måtte minst 55 land godta disse vilkårene. Noen av de første som kom med var Antigua og Barbuda, Fiji, Maldivene og Tuvalu.

Stormakten USA nekter

Det er mange land som vil være med på Kyoto-avtalen. Likevel er det ikke disse landene som har høyest utslipp av klimagasser, for det er nemlig USA.

          Da Bill Clinton var president stemte senatet enstemmig ”nei” til Kyoto-avtalen. I mars 2001 sa Bush ar USA ikke ville godta Kyoto-avtalen. Han mente at den ville skade det amerikanske økonomi og næringsliv.

              Dette stemmer også, for studier viser at avtalen ville bli dyrere for USA enn for resten av verden til sammen. Samtidig mener USA at det er urettferdig at land som India og Kina, som har stor velstandsvekst, ikke behøver å redusere utslippene sine selv om de undertegner avtalen. Årsaken til at disse landene slipper å redusere sine utslipp, er at velstandsutviklingen kan stoppe opp. I tillegg vil utviklingen muligens gå tilbake, noe som ikke er bra for menneskene som bor der.

 Klimakvoter

Et sentralt element i Kyoto-avtalen er delen med kvotehandel, som gir landene mulighet til å handle kvoter seg i mellom. Hvert land blir tildelt et visst antall kvoter som gir landet rett til å slippe ut en viss prosentandel klimagasser. Dette bidrar til at utslippene blir redusert der det er billigst, noe som er til fordel for både kjøper og selger (antallet kvoter vil da ikke endres, noe som gjør at landene ikke slipper ut mer CO₂ enn det de skal).

Kyoto-avtalen gjelder frem til 2012, men hva som skal gjøres med klimagassutslippene etter det er uvisst. Det man må få til er en avtale med bred deltagelse, som også inkluderer USA og utviklingsland, og noe som bidrar til utvikling av ny teknologi.

 Kina har innflytelse

Men selv om USA slipper ut mest klimagasser, så er ikke Kina langt etter. Dette fører til at Kina har en nøkkelrolle i forhold til å løse miljøproblemene. Kina er et utviklingsland med 1,3 milliarder innbyggere, hvor befolkningen øker samtidig med klimautslippene.

 

 

 

Fra 1978 og fram til i dag, er mer enn 220 millioner mennesker kommet ut av fattigdommen i Kina. Dette er positivt, men denne utviklingen har foregodt uten at lederne i Kina har konsentrert seg om miljøet. Med sin økende innbyggermengde er det bare naturlig at Kina utnytter sine ressurser mer og mer. Kina får mesteparten av sin energiforsyning fra kullkraft, noe som fører til verdens høysete utslipp av svoveldioksid (SO₂). Det sies at Kina åpner omtrent en ny kullgruve hver dag. Dette er meget alvorlig, og fører til at Kina slipper ut mer og mer klimagasser. Arbeidskraften i Kina er stor, og mange bedrifter velger å lage sine produkter i Kina, noe som fører til at man slipper ut enda mer klimagasser.

 Velstandsutvikling i Kina

Kina godtok Kyoto-avtalen 20. august 2002. Dette er bra, men som tidligere nevnt, trenger ikke Kina å redusere sine utslipp. Kina er under en velstands utvikling hvor landet prøver å få flere og flere kinesere ut av fattigdommen, som hovedsakelig rammer landsbygda. I Kina er det først og fremst de fattige som blir rammet av miljøutslippene. Likevel har Kina lovet å kutte ned på sine miljøutslipp for å bedre miljøet. Derfor er det bare å håpe på en forbedring.

 Regnskogen – verdens lunge

Noen av klimagassene som vi slipper ut, blir tatt opp av plantene til bruk i fotosyntesen. Regnskogen bør bevares fordi den tar store mengder CO2. Dette er grunnen til at mange land kjemper for å bevare regnskogen. Brasil har f. eks. opprettet ett eget regnskogsfond, det samme gjorde Norge i 1989. Siden den gang, har regnskogsfondet bygd seg opp til å bli en av Europas ledende organisasjoner som arbeider for å bevare regnskogen. Regnskogfondet støtter prosjekter i Brasil, Peru, Malaysia og Bolivia. De mottar blant annet støtte fra NORAD (Norwegian Agency for Development Cooperation) og Miljøverndepartementet.

  Regnskogen er viktig både fordi den rommer ca 80 % av jordas plante og dyrearter som ikke noe annet sted, men også fordi mange av plantene i regnskogen kan brukes til viktige medisiner.

 Dramatisk utvikling

 Nedhuggingen av regnskogen bidrar til 20 % av klimautslippene på jorda, og det er områder på størrelse med ca 2 fotballbaner som hugges og brennes ned hvert sekund. Det er sagt at hvis vi fortsetter nedhuggingen av regnskogen i Brasil, slik som vi gjør nå, vil 40 % av den brasilianske regnskogen være borte innen 2050. I dag, er det igjen ca 6 % regnskog som dekker jordoverflaten, og for miljøet er det viktig at vi tar vare på den. Både verdensledere og urfolk kjemper nå for å redde regnskogene våre. (se video fra youtube på forsiden – om regnskogen)

 Veien videre 

Hva vi skal gjøre for å bedre miljøet blir diskutert på mange politiske møter, både nasjonalt og internasjonalt. FNs klimapanel er en av de viktigste miljøforskende institusjonen i verden.  FNs klimapanels arbeid med klimaendringer er viktig, og de mottok Nobels Fredspris i 2007 sammen med Al Gore, for deres arbeid innenfor klima. FNs klimapanel har stor påvirkningskraft i verden pga. sin store kompetanse. Mange av verdens ledende forskere arbeider for med FNs klimapanel. I den siste rapporten fra FNs klimapanel kom det frem at verdenstemperaturen vil stige et sted mellom 1.1 og 2.9 grader hvis vi er optimistiske og klarer å stoppe utslippene våre. I det verste scenariet kan temperaturen stige med 2.4 – 6.4 grader. Etter denne rapporten satte norske politikerne ordentlig i gang med miljøtiltak, og et tverrpolitisk (uten FRP) forlik ble vedtatt i stortinget.

 

 

Politikerne og verdensledere har nå begynt skjønne alvoret når det gjelder utslipp av klimagasser. Men selv om Kyoto-avtalen, regnskogfond og FNs klimapanel jobber så godt de kan, er det ikke nok og det gjenstår mye.

Kanskje etter møtet som skal være i København kan man komme frem til en løsning som alle kan være enige i og da er mye gjort.

      Selv om situasjonen i Kina ser mørk ut, vil det kanskje skje endringer. Mange av de fattige er kommet ut av fattigdom noe som vil føre til at styresmaktene kan begynne å fokusere mer på reduseringen av klimagasser. Utslippene er ikke store når vi deler dem på antall mennesker i Kina, men samlet blir det enormt mye. Det er viktig at verden samlet får i gang tiltak slik at vi kan minske utslippet av klimagasser før miljøsitasjonen som er i dag blir enda verre.

– Siri Marthe